Bærekraftig kråkebolleindustri

Det er tema for et prosjekt ledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), som en del av et større forskningsprogram ved Framsenteret i Tromsø.

Ettertraktet delikatesse

Inne i kråkebollen ligger de såkalte gonadene. Dette er lagringsorgan for næring, og i gytesesongen om våren inneholder de rogn og melke. Gonadene er svært ettertraktet i sushiretter i store deler av Asia, men også i en rekke andre deler av kloden.

Leder for forskningsprosjektet som bærer navnet ECOURCHIN, Wenting Chen, påpeker at kråkebollegonade er en kommersiell gode i så forskjellige land som Canada, USA, Frankrike, Island, Irland, Chile, Mexico, Kina, Japan, New Zealand, Russland, Sør-Korea, Spania og Filippinene. Prosjektet er et samarbeid mellom NIVA, UiT – Norges arktiske universitet, NOFIMA og Universitetet i California, Berkeley.

Ikke fet fangst

Den vanligste veien til delikatessen har først og fremst vært fangst. Vår langstrakte kyst rommer milliarder av disse sjøpinnsvinene, og det er å gjøre økosystemet en tjeneste å plukke dem. Men for å få kråkebollefangst til å lønne seg som næring må mengden rogn – eller gonade – være verdt innsatsen. Den grønne Drøbak-kråkebollen, en av flere arter i våre farvann, er den mest tallrike i Norge. Drøbakbollen er svært populær blant annet på det japanske markedet, men har dessverre vist seg å inneholde for lite rogn til at det lønner seg. Prosessen med utvinning er ressurskrevende, og godt rognutbytte er en nøkkelfaktor skal næringen være økonomisk fruktbar.

Det har vært gjort forsøk på oppdrett av kråkeboller, men også produksjon av kråkeboller satt i system har vist seg utfordrende både på verdensbasis og her til lands. Men nye typer fôr og innovasjonsløsninger har potensiale til å forløse også denne næringen. 21. februar i år la Regjeringen frem sin havstrategi. Her heter det at Regjeringen vil satse videre på de havnæringene hvor vi allerede er sterke, og samtidig stimulere til forskning, innovasjon og teknologiutvikling for å få frem nye næringer og sikre Norge posisjon som en av verdens ledende havnasjoner. OECD mener da også at det er store muligheter for vekst innen havøkonomien, men at bærekraft er avgjørende for å ta ut potensialet.

- Vi vil legge til rette for både høsting og oppdrett av nye arter. Dette krever økt forskningsinnsats for å sikre at det skjer innenfor bærekraftige rammer, sier fiskeriminister Per Sandberg.

Ringvirkninger

I prosjektet «Sea urchin harvest: Ecosystem recovery, integrated management of social-ecological system, ecosystem service and sustainability (ECOURCHIN)» forsker samfunnsøkonomer og naturvitere sammen i skjønn forening for å finne en strategi for bærekraftig utnyttelse av kråkeboller i Norge.

For - i tillegg til utnyttelsen av kråkebollen som sådan – kan høsting ha positive ringvirkninger for økosystemet rundt. ECOURCHIN-prosjektet arbeider frem mot en større samfunnsøkonomisk analyse.

 - Effektene kråkebollehøsting har på økosystemet, som gjenvekst av tareskog og økt biodiversitet, er tjenester som vi tar med i regnestykket, sier Wenting Chen.

NIVAs forskere på tareskog har tidligere estimert at en sunn tareskog kan være verdt inntil 15 millioner per år per kvadratkilometer. De marine økosystemene er viktige oppvekstområder for fisk og smådyr, og mer tareskog vil gi positiv utvikling for bestander av blant annet torsk og sei. Utfordringen ved at kråkeboller beiter på tareskogen har tidligere vært beskrevet i flere NIVA-rapporter, og høsting av disse skadedyrene – i en bærekraftig industri der man samtidig kan gjøre fortjeneste – vil være en klassisk «vinn-vinn» situasjon.

ECOURCHIN-prosjektet skal avsluttes ved årsskiftet. Foreløpige resultater viser at det potensielle markedet for salg er stort, og at gourmeter er villig til å betale en god pris for Drøbakbollen. Logistikk- og markedsføringskostnader er imidlertid usikre – det er ikke problemfritt å servere kråkebolle fra Norge på japanske tallerkener mens bollen fortsatt er fersk. Også tiden det tar for tareskogen å reetablere seg vil være avgjørende for lønnsomheten til kråkebollehøsting.

Fakta og mer informasjon

Framsentret er kortnavnet for FRAM - Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. I senterets lokaler i Tromsø sitter et tyvetalls forskingsinstitusjoner. I tillegg til forskningen som allerede gjøres i de ulike medlemsinstitusjonene, samarbeider Framsenteret innenfor rammen av seks forskningsprogram, kalt flaggskipene. Denne forskningen blir hovedsakelig finansiert av Klima- og miljødepartementet, samt av Nærings- og fiskeridepartementet, Utdanningsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Ett av disse programmene bærer navnet Miljøkonsekvenser av ny næringsvirksomhet i nord (MIKON).  MIKON bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget for myndighetenes arbeid med å begrense "fotavtrykket" av næringsvirksomhet i nordområdene, og til at ny næringsaktivitet skjer innenfor miljøforsvarlige rammer. Den faglige aktiviteten tar utgangspunkt både i eksisterende næringsvirksomhet og visjoner/forventninger om framtidig næringsutvikling. Miljøkonsekvenser i denne sammenheng inkluderer alt fra økosystemer til mennesker, samfunn og kulturminner. Blant prosjektene i MIKON-flaggskipet er ECOURCHIN: “Sea urchin harvest: Ecosystem recovery, integrated management of social-ecological system, ecosystem service and sustainability”.

Ett annet flaggskip bærer navnet «Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord» og under dette leder Hartvig Christie, NIVA, et prosjekt med tittelen «Recovery of coastal kelp ecosystems – driven by climate change or predators?». ECOURCHIN har stort utbytte av samarbeid med andre i Framsentrets prosjektportefølje.