Summary
Tilførslene av næringssalter til Indre Oslofjord nådde et maksimum på 1970-tallet. Rensetiltakene har senere resultert i stadig mindre utslipp. Etter et minimum i 2003-2004 har tilførslene økt noe, men har vært stabile de siste par år. Utslippsreduksjonene har medført at oksygenforholdene i fjorden har blitt bedre med unntak av i Bærumsbassenget. I 2010 var det en omfattende dypvannsfornyelse som også ga gode oksygenforhold både i fjordens hovedbassenger og i Bunnefjorden hvor hydrogensulfidholdig dypvann ble skiftet ut. Det har vært en tydelig positiv utvikling i siktdyp og planteplanktonbiomasse (klorofyll-a), med de beste forholdene i perioden 2002-2010 og de dårligste i 1973-1982. Sommeren 2010 ble det dårligste siktdyp observert i de innerste områdene av indre fjord (tilstandsklasse dårlig). På de resterende stasjonene var forholdene bedre (tilstandsklasse mindre god og god) med de beste forholdene i de åpne områdene i Vestfjorden og Bunnefjorden. Det var lav forekomst av planteplankton i 2010 og blågrønnalgene transportert fra Årungen til Bunnefjorden var ikke giftige slik som i 2007. Det ble observert gode forekomster av reker i dypvannet ved Hellvikstangen i Bunnefjorden og i Lysakerfjorden og tilnærmet normal forekomst av reker på Steilene. Observasjoner viste et lavt antall reker i den søndre delen av indre fjord. Artsantallet og individtallet av bløtbunnsfauna økte relativt mye fra 1993 til 2009 og må totalt sett oppfattes som en klar miljøforbedring uten at dette samlet ga noen tydelig utslag på beregnede diversitetsindekser. Det ble ikke registrert noe høyt mangfold av marine naturtyper i Bunnefjorden. Det opptrer imidlertid naturtyper som en bør ta spesielle hensyn til pga. forekomst av ålegress og østers. Resultatene antyder påvirkninger fra miljøgifter på torsk har blitt gradvis redusert gjennom de siste årene.