ANC-Recovery prosjektet. Hvordan ser ørretbestanden ut I Saudlandsvatn, Farsund, under prosessen med bedre vannkvalitet?

Summary

Det NFR finansierte prosjektet: ? ANC-RECOVERY. Hva er den kjemiske grenseverdien for naturlig reproduksjon hos ørret under redusert forsuring? (2001-2003), hadde som ett av hovedmålene å finne sammenhengen mellom en økning i ANC (Acid Neutralising Capacity) og tidspunktet for reetablering av en selv-reproduserende fiskebestand, dvs. finne ANClimit. Prosjektet konsentrerte innsatsen om tre områder (Saudlandsvatn i Vest Agder, Tveitvatn i Aust Agder og Langtjern i Buskerud) der det forelå data om vannkjemi og fisk fra 1970-tallet og der det ikke var foretatt kalkingsinngrep. Standardisert prøvefiske hvert andre år fra 1977 og el-fiske på gytebekker fra 1986 med tidvis kontroll av rognoverlevning, har vist en ørretbestand i Saudlandsvatn under sterk reduksjon fram til et minimum rundt perioden 1985-2001. El-fiske har vist at et 4m2 område på utløpsbekken har sikret bestanden fra helt å dø ut. Økotoksikologiske forsøk i gytebekken viste sublethale forhold høsten 2002 (ANC 10-30, labilt Al (LAl) 10-30µg/L), mens all fisk døde våren 2003 (ANC 3-35, LAl 20-60 µg/L). I samme periode var rogndødeligheten på innløpsbekken 55 % mot 5% på utløpsbekken. Vannkjemien viser klare forbedringer fra rundt 1990. MAGIC simulert forbedring i ANC og reell økning i fangst av ørret demonstrerer en biologisk tidsforsinkelse på 10-15 år. Fangst pr. innsats (CPUE) økte betydelig fra 4-9 fisk pr. 100m2 garnareal i 1985-2001 til 21 og 34 i henholdsvis 2003 og 2005. Analyse av fangsten viser imidlertid at den store fangsten i 2003 i hovedsak skyldtes èn 1+ årsklasse, og at den samme årsklassen dominerte i 2005. Store forekomster av èn enkel årsklasse tidlig i forbedringsprosessen kan dermed gi et for positivt bilde av den generelle populasjonssammensetningen i en innsjø. Rekruttering av ungfisk er nå et årlig fenomen, men lav tetthet av eldre fisk har ført til rask vekst og svært ung første gytealder for hunnfisk (1-2 år). I likhet med Tveitvatn tidlig på 1980-tallet, under prosessen til å bli fisketom, viser bestanden i Saudlandsvatn et frafall (total dødelighet) av 2. gangs gytefisk av begge kjønn etter 1987. Dette viser at ørretbestanden i Saudlandsvatn ennå har en status som sterkt påvirket, til tross for at CPUE er høy og at det dokumenteres gode fangster av fisk i innsjøen. Bruk av FIB-modellen, som krever tilstedeværelse av alle naturlige årsklasser for å gi høyest verdi, viser at fra det øyeblikket 2. gangs gytefisk opptrer i innsjøen, vil det kunne gå bare tre år til full biologisk ?recovery? oppnås i Saudlandsvatn.