Bruk av miljø-DNA som supplerende verktøy for overvåkning og kartlegging av fremmed ferskvannsfisk

Summary

Denne rapporten er en videreføring av miljø-DNA som metode for overvåking av fremmed fersk- vannsfisk i norske elver og innsjøer. I dette studiet har vi gjort en utstrakt gjennomgang og test av eksisterende protokoller for å påvise fremmed ferskvannsfisk ved hjelp av miljø-DNA. Vi har så gjort en vurdering om miljø-DNA-prøver kan fungere som et supplerende verktøy for overvåk- ning og kartlegging av fremmed ferskvannsfisk gjennom andre pågående prosjekter. I vår prioriteringsliste har vi indikert at gjedde, ørekyt, pukkellaks og regnbueørret bør ansees som de viktigste fremmede artene å overvåke i Norge. Vi kan bekrefte at alle disse artene har arts-spesifikke protokoller som fungerer. I tillegg har vi testet protokoller og bekreftet at disse fungerer på vannprøver innsamlet i dette studiet for: abbor, bekkerøye, karpe, karuss, mort og solabbor. En test av kryssamplifisering mellom arter viste at protokollene i dette studiet mest sannsynlig er artsspesifikke. Vi testet også protokollene for mulig PCR-inhibering, og fant til dels kraftig inhibering av flere prøver. Mengden inhibitorer vil variere mye mellom lokaliteter og årsti- der og vi vil anbefale å teste for inhibering ved alle miljø-DNA-analyser. I dette studiet har vi sammenlignet to etablerte protokoller basert på ulike filtre og analyser. Pro- tokollene inkluderer to svært ulike filtertyper med et 0.22 µm Sterivex-filter og et 2.0 µm glass- fiberfilter. Dette gjør seg utslag i hvor store vannvolumer det er mulig å filtrere og i dette studiet har vi filtrert ca. 1 liter vann gjennom Sterivex-filteret og 10 liter vann gjennom glassfiberfilteret. Resultatene våre viser at det finere filteret fanger mer DNA per liter vann, men at det høye vann- volumet som er mulig med det grovere filteret fanger mer DNA totalt sett. Andre studier viser at dette kan være avgjørende for om man påviser en sjelden art eller ikke. Vi vil anbefale bruk av begge disse metodene. I tillegg til uttesting av protokoller inkluderer denne rapporten også fortsetting av to pågående prosjekter på fremmed ferskvannsfisk. Her undersøker vi grensen for påvisning av fisk i Bymarka i Trondheim og forsetter overvåking av en potensiell spredning av gjedde i Telemarkskanalen. Eksperimentene i Bymarka viser at vi klarer å påvise 20 fisker med en lengde på 20 cm i to naturlige innsjøer, noe vi anser som svært viktig informasjon for overvåking av fremmed fersk- vannsfisk. Resultatene fra Telemarkskanalen påviser for første gang gjedde oppstrøms Kjelldal sluse ved bruk av miljø-DNA. NØKKELORD : ferskvannsfisk, fremmede arter, Miljø-DNA, artsspesifikke markører