Monitoring of contaminants in Kristiansandsfjorden in 2012. Investigations of blue mussel, cod, edible crab, sediments and soft bottom fauna

Summary

Overvåkingsprogrammet i Kristiansandsfjorden startet i 2010, og i 2012 omfattet det miljøgifter i blåskjell, torsk, taskekrabbe og sedimenter, samt undersøkelse av bløtbunnsfauna. Det ble analysert for kvikksølv i blåskjell, torskefilét, klokjøtt fra krabbe og sedimenter. I tillegg ble det analysert for 13 øvrige metaller i blåskjell og sedimenter og 10 metaller i skallinnmat fra krabbe. Kadmium i klokjøtt fra krabbe ble også undersøkt. Blåskjell, torskefilét og -lever, skallinnmat fra krabbe og sedimenter ble kartlagt for PCB, dioksiner, dioksinlignende PCB og heksaklorbenzen. Det ble analysert for PAH og TBT i blåskjell, skallinnmat fra krabbe og sedimenter, og for heksaklorbutadien i blåskjell. Bløtbunnsfaunaen ble vurdert etter vannforskriftens kriterier. Overordnet var det lavere konsentrasjoner av miljøgifter i Kristiansandsfjorden i perioden 2010 til 2012 sammenlignet med forrige store undersøkelse i 2006. For blåskjell ble det analysert 192 tidstrender for miljøgifter hvorav 16 viste signifikante trender. Fem av disse viste oppadgående trender og 11 viste nedadgående trender, og dette tyder i hovedsak på uendret eller mindre forurensning av miljøgifter i blåskjell. Konsentrasjonene av metaller i blåskjell var generelt lave (klasse I-II) bortsett fra bly (klasse III). PCB var på bakgrunnsnivå (klasse I) og det var nedadgående langtidstrender ved Odderøy og Svensholmen. Det var opptil moderat (klasse II) forurensning av PAH, dioksiner og TBT, og markert (klasse III) forurensning av KPAH, benzoapyren og heksaklorbenzen i blåskjell. For torskefilét og -lever var det mindre endringer siden 2010 og ingen signifikante forskjeller ble påvist i Vesterhavn. Torskefilét hadde lave konsentrasjoner (klasse I-II) av kvikksølv. Det var opptil moderat (klasse II) forurensning av dioksiner og heksaklorbenzen i både filét og lever fra Vesterhavn. All torsk hadde betydelig lavere dioksininnhold i filét og lever enn i 2006. Torskefilét var opptil markert (klasse III) forurenset mens lever var opptil moderat (klasse II) forurenset av PCB. Når skallinnmat fra krabbe i hele Kristiansandsfjorden ble vurdert samlet, var det signifikant nedgang av PAH og KPAH, og signifikant økning av arsen, kadmium, bly, sink, PCB, dioksiner, non-ortho PCB og HCB siden 2010. Det var svært lave verdier for benzoapyren og det var lavere nivåer av dioksiner og non-ortho PCB i skallinnmat i Vesterhavn siden 2006. For klokjøtt fra krabbe var det signifikant økning av kvikksølv og kadmium siden 2010. Sedimentene i Vesterhavnsområdet hadde høyest konsentrasjoner, og tilstanden var opptil dårlig (klasse IV) for arsen, nikkel, bly, dioksiner og heksaklorbenzen, og opptil svært dårlig tilstand (klasse V) for kobber, PAH og TBT. Det var signifikant nedgang av dioksiner i sedimenter i Vesterhavn siden 2006. Økologisk tilstand ble klassifisert som moderat (klasse III) i Hanneviksbukta og Vesterhavn, god (klasse II) i Fiskåbukta og Marvika og svært god (klasse I) i ytre Vesterhavn (Dybingen) og på referanselokaliteter utenfor Vesterhavnområdet. Vannforekomsten «Kristiansandsfjorden-indre havn» tilfredsstiller ikke vannforskriftens krav til minimum god økologisk tilstand mens «Kongsgårdsbukta-Marviksbukta», «Østergapet-indre» og «Kristiansandsfjorden-indre» tilfredsstiller kravet. Overvåkingen fortsetter med blåskjellundersøkelser i 2013.