To main content
Norsk
Publications

Strømforholdene i innløpet til Drammensfjorden

Academic article
Year of publication
2017
Journal
Vann
External websites
Cristin
Arkiv
Fulltekst
Involved from NIVA
André Staalstrøm
Contributors
Andre Staalstrøm, Karina Bakkeløkken Hjelmervik

Summary

Oslofjorden er en viktig fjord i norsk sammenheng siden dette området er det tettest befolkede i landet. Både selve fjorden og strendene brukes som rekreasjonsområder, som bidrar til at fjorden er den mest trafikkerte i Norge. Transport til og fra Drammen havn er også et viktig bidrag til dette, hvor all trafikk må gå gjennom den trange og strømsterke Svelvikstrømmen, hvor strømstyrker over 1,3 m/s forekommer i omtrent en fjerdedel av tiden. Overflatelaget langt ut i fjorden er preget av elvetilførsel helt innerst i fjorden, noe som gjør det nødvendig å se på hele fjorden som en helhet. Dette er utfordrende i modellsammenheng, siden det da er nødvendig å ha en stor grad av detaljer for å beskrive for eksempel Svelvikstrømmen, mens det er begrensninger i regnekraft når strømvariasjon i både tid og rom for et så stort område skal beregnes. I denne artikkelen blir spesielt strømdynamikken ved innløpet til Drammensfjorden studert. Dette blir gjort ved å analysere historiske strømmålinger fra selve Svelvikstrømmen og nyere målinger fra Saltskjær noen kilometer lenger sør. Strømforholdene er hovedsakelig styrt av tidevannsvariasjon og estuarin sirkulasjon forårsaket av elvetilførsel. I overflaten er strømretningen i middel rettet ut av fjorden. På sin vei utover i fjorden river elvevannet med seg vann fra vannlagene under. Derfor befinner det seg under overflatelaget en kompenasjonsstrøm hvor strømretningen hovedsakelig er rettet innover i fjorden. I bunnlaget er ikke strømmen påvirket av den estuarine sirkulasjonen, og tidevannsvariasjonen dominerer, og det strømmer omtrent like mye innover som utover i takt med vannstandsvariasjonen. Modellen beregner strømforholdene ved å legge inn de samme drivkreftene som fins i virkeligheten. Dette er foruten tidevann og elvetilførsel, effekter fra vær og vind og utveksling av vann med havområdet på utsiden. Modellen lykkes i stor grad å gjenskape den observerte dynamikken. Dette gjør at FjordOs­modellen både kan beskrive dynamikken i de områdene av fjorden hvor det er trange sund og sterk strøm, og samtidig ser på fjorden fra Drammen og Oslo havn og helt ut til Færder som en helhet.