To main content
Norsk
Publications

Vurdering av Nord-Mesna som aktuell råvannskilde for nordre Ringsaker. Oppsummering av undersøkelser i perioden 2009-2015

Report
Year of publication
2015
External websites
Cristin
Arkiv
Contributors
Jarl Eivind Løvik

Summary

Rapporten omhandler miljøtilstanden og vannkvaliteten i Nord-Mesna med tanke på å benytte innsjøen som råvannskilde til vannforsyning. Vurderingene er i hovedsak basert på data fra perioden 2009-2015. Nord-Mesna kan karakteriseres som en oligotrof (næringsfattig) innsjø, og tilstanden mht. overgjødsling ser ikke ut til å ha endret seg vesentlig siden 1980-tallet. Den økologiske tilstanden vurderes som god, men algesammensetningen og konsentrasjonen av total-fosfor viser at innsjøen er påvirket av tilførsler fra menneskelige aktiviteter i nedbørfeltet. Innsjøens vannkvalitet kan karakteriseres som svakt sur, kalkfattig og humøs med pH-verdier i området 6,3-6,9, en kalsium-konsentrasjon på ca. 3 mg Ca/l og farge-verdier på ca. 40 mg Pt/l. Partikkelinnholdet var generelt lavt, men ved enkelte tilfeller ble det målt turbiditet på over 1 FNU, som er grenseverdien i Drikkevannsforskriften. Dersom Nord-Mesna skal benyttes som råvannskilde, må vannbehandlingen omfatte alkalisering eller karbonatisering, humusfjerning og partikkelfjerning for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet. Til tider ble det registrert forholdsvis lave oksygen-konsentrasjoner (<70 % metning), noe som tyder på at det også kan være nødvendig med lufting av råvannet. Konsentrasjonen av mangan var ved enkelte tilfeller høyere enn grenseverdien, mens konsentrasjonen av jern var nær grenseverdien i Drikkevannsforskriften. Konsentrasjonene av natrium, klorid, sulfat, aluminium, fluorid, ammonium, nitrat og nitritt var betydelig lavere enn grenseverdiene. Det samme var tilfelle for tungmetaller og sporstoffer som arsen, kadmium, krom, kobber, nikkel, bly, antimon og selen. Fekale indikatorbakterier, dvs. koliforme bakterier, E. coli, intestinale enterokokker og Clostridium perfringens, ble påvist i prøver fra både det øvre vannlaget, og fra dypere vannlag (20 m og 30 m dyp). Den hygienisk-bakteriologiske vannkvaliteten var bedre i dypvannet enn i det øvre vannlaget, men det vil være nødvendig med rensing/desinfisering av vannet for å sikre en trygg og god drikkevannskvalitet for abonnentene.