Summary
Notatet diskuterer de samfunnsøkonomiske beregningene i St.prp. 96 1987-88 "Om hovedvegnettet i Oslo-området". Beregningene inneholder flere feil som for en stor del skyldes at det er gjort urealistiske forutsetninger om fri flyt i trafikken etter utbygging og at det ses bort fra de nye hovedveienes trafikkgenererende effekt. Som en følge av dette er den beregnede nytten for høy, foruten at det er gjort metodiske feil som bl.a. summerer samme effekter dobbelt. Miljøvirkninger er verken kvantifisert eller prissatt så de kan tas inn i beregnignene, og det er gjort urealistisk lave anslag for utviklingen i antall trafikkulykker. En hovedkonklusjon er at hovedveiutbyggingen neppe er et kostnadseffektivt tiltak verken for å bedre framkommeligheten eller miljøet. En viktig innvending mot planleggingen er at investeringene i hovedveier ikke er satt opp i mot bl.a. utbygging av kollektivtrafikken. Det er derfor ikke mulig å si om veiutbyggingen er det tiltaket som gir mest igjen per investert krone. Notatet peker videre på beregninger som indikerer at alternative investeringer i kollektivtransport og en samfunnsøkonomisk riktigere prissetting av trafikken gjennom å innføre tidsavhengige bompengesatser, vil være mer lønnsomt enn ensidig veiutbygging. Det er derfor behov for å få satt veiinvesteringene i "Oslo-pakka" opp i mot planer som er lagt for kollektivtrafikken, og for å innføre prinsippet om tidsavhengige bompengesatser.