Utprøving av industrielt agn til taskekrabbe (Cancer pagurus)

Summary

I den mest hektiske perioden av det norske krabbefisket benyttes det ca. 25 000 krabbeteiner per dag. Dette gir et agnforbruk på i underkant av 20 tonn per dag. Agnet som brukes er hovedsakelig sei. Til krabbesesongen 2002 og 2003, ble det utviklet fire industrielle agn (Agn 2, 3 ,4 og 5). Felles for alle var at de består av en stor andel fiskeskinn (ca 50%). Gelatin i fiskeskinn fungerer, sammen med enzymet transglutaminase, som bindemiddel i agnet og gir det en ”gummiaktig” konsistens med lang holdbarhet i sjøvann. Agn 3, 4 og 5 var tilsatt henholdsvis proteinkonsentrat (PK), blåskjell og torskerogn som attraktant. Agn 2 var ikke tilsatt noen attraktant. De fire agntypene ble testet under det regulære krabbefisket, med tradisjonelt agn (sei;Agn 1) som referanse. Teiner egnet med Agn 2 og Agn 3 hadde signifikant lavere fangst enn teiner med sei. Teiner egnet med Agn 4 og Agn 5 hadde signifikant høyere fangst enn teiner med sei. Vi mener at Agn 4 har det største potensialet. Agnet, tilsatt blåskjell som attraktant, fisket bedre enn sei, og består av billige råvarer. Blåskjellnæringen produser mye ”skrapskjell”, som i dag har liten verdi, og fiskeskinn er et biprodukt fra fiskeindustrien som man i dag har kostnader med å bli kvitt.