To main content
Norsk
Publications

Fylogenetisk analyse av svepeflagellater (Haptophyta), og slekten Chrysochromulina basert på 18S rRNA sekvenser og morfologiske data

Poster
Year of publication
1999
External websites
Cristin
Involved from NIVA
Wenche Eikrem
Contributors
Bente Edvardsen, Wenche Eikrem, John C. Green, Robert A. Andersen, Seung Moon-van der Staay, Linda K. Medlin

Summary

Svepeflagellater (divisjon Haptophyta) forekommer i alle verdens hav og er ofte en viktig komponent av nanoplanktonet. Haptophyta inkluderer flere slekter som til tider danner algeoppblomstringer slik som Phaeocystis, Emiliania, Chrysochromulina og Prymnesium. Oppblomstringer av Chrysochromulina og Prymnesium kan føre til fiskedød. Vi har undersøkt slektskapet innen algedivisjonen Haptophyta og slekten Chrysochromulina spesielt på grunnlag av genetiske data og tilgjengelig morfologisk informasjon. Vi har sekvensert genet for den lille subenheten av ribosomalt RNA (18S rDNA) hos 34 arter, hvorav 22 er Chrysochromulina-arter, sammenlignet (alignet) disse sekvensene med de til 300 andre algearter og konstruert fylogenetiske trær. Våre data viser at divisjonen bør deles opp i to klasser: Prymnesiophyceae og Pavlovophyceae. Innen klassen Prymnesiophyceae har vi identifisert 3 hovedgrupper og vi foreslår å dele inn denne klassen i 4 ordner: Phaeocystales, Prymnesiales, Isochrysidales og Coccolithales. Våre data viser også at Chrysochromulina er polyfyletisk, dvs. den er ikke en naturlig gruppering med ett felles opphav, og bør deles inn i flere slekter. Noen arter (C. polylepis, C. kappa, C. minor og C. chiton) er nærmere beslektet med Prymnesium-arter enn med andre Chrysochromulina-arter og vi foreslår å overføre dem til Prymnesium. Videre foreslår vi å gjennopprette slekten Chrysocampanula for arten C. spinifera. Tolv analyserte Chrysochromulina-arter faller i en hovedgruppe sammen med typearten C. parva som beholder slektsnavnet Chrysochromulina. De molekylære dataene vil kunne bidra med å identifisere fylogenetisk viktige karakterer hos denne gruppen alger. Det er oppmuntrende å se at de tilgjengelige molekylære dataene generelt støtter systematikken basert på tradisjonell morfologisk informasjon.