Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner Hedmark. Status i 2013 og endringer siden 1970-åra

Summary

Målsetningen for undersøkelsene i Osensjøen i 2013 var å fastslå status for fiskebestandene mer enn 30 år etter åpningen av Osa kraftverk i 1981. Mer spesifikt skulle vi også vurdere mulige effekter av planlagte endringer i reguleringen, dvs. overføring av vann fra de øvre delene av Flisas nedbørfelt til sørenden av Osensjøen, og en ytterligere senking av LRV med enten 30, 60 eller 90 cm. I denne undersøkelsen ble fiskesamfunnet i Osensjøen undersøkt med garnfiske, ekkolodd og elfiskebåt, samt bærbart elfiske-apparat i noen av tilløpselvene. Lagesild og sik var de domine-rende fiskeartene, slik de har vært siden de første undersøkelsene i 1976. Begge artene ble introdusert til Osensjøen på 1890-tallet. De øvrige fiskeartene forekommer i relativt tynne be-stander, og fanges hovedsakelig i strandsona. Bruk av el-fiskebåt i grunne områder langs land viste at ørekyt, abbor, lake, aure, mort og harr er vanligere i dette habitatet enn garnfisket kan indikere. Forholdet mellom sik og lagesild i flytegarnfangstene har endret seg siden slutten 1990-tallet. Fram til da utgjorde de to artene ca. 50 % hver i garnserien med maskevidder 18-45 mm. I de senere år har andelen lagesild i fangstene økt jevnt, mens andelen sik i fangstene var redusert til ca. 10-30 % i 2013. Registreringene med ekkolodd tyder på at denne endringen skyldes at lagesildbestanden har blitt vesentlig mer tallrik, mens sikbestanden har holdt seg omtrent kon-stant. Sikbestanden synes likevel å ha vært preget av flere år med svak rekruttering både på 1980-, 90- og 2000-tallet. Endringen i mengden lagesild henger sammen med at gytemoden størrelse hos denne arten har sunket fra ca. 28,5 cm i 1998 til ca. 21 cm i 2013. Dette tilsvarer at gjennomsnittsvekta hos gytefisk har gått ned fra ca. 190 til ca. 70 g. Den umiddelbare årsaken til dette er at alder ved kjønnsmodning har gått ned fra 3-4 år på 1970- og 80-tallet til 2 år etter 2010. Lagesilda har også litt dårligere vekst i andre vekstsesong enn tidligere. I sikbestanden ser vi ingen slike tendenser i gytefiskens størrelse eller alder, den var omtrent like stor i 2013 som på 1970-tallet. Nedgangen i lagesildas størrelse har stor innvirkning på fisket etter denne arten. Mens 26 og 29 mm garn fanget lagesild mest effektivt på 1980-tallet, var det i 2013 16 og 19 mm garn som var mest effektive. Sik fanges fremdeles mest effektivt i 29-39 mm garn, men det ser ut til at flytegarn har blitt mindre effektive, trolig fordi lagesilda i noen grad fortrenger siken fra de fri vannmassene. Infeksjonsgraden med gjeddemark i siken er relativt beskjeden. Ca. 47 % av fisken hadde ikke gjeddemark, mens 33 % hadde kun én cyste i muskulaturen. Analyser av stabile karbon- og nitrogen-isotoper hos fiskeartene bekrefter at sik og lagesild til dels lever av de samme byttedyrene, men mens lagesilda er spesialisert på krepsdyrplankton tar siken i tillegg også bunndyr, både nær land og på dypere vann. Analyse av stabile nitrogen-isotoper hos aure tyder ikke på at innslaget av fisk i ernæringen har økt selv om lagesilda er blitt mindre, og dermed skulle være noe lettere tilgjengelig som bytte. Slike endringer som vi har påvist i lagesildas livshistorie i Osensjøen henger vanligvis sammen med at større rekruttering og mer tallrik bestand fører til tidligere kjønnsmodning. En mer tallrik, men småvokst, lagesild fører til en tallmessig dominans over sik, uten at sikbestanden har endret seg så mye. Det er vanskelig å fastslå hvilke faktorer som kan være årsakene til endringen i rekrutteringen til lagesildbestanden. En tidlig kjønnsmodning forbindes gjerne med en opportu-nistisk livshistorietype, dvs. bestanden kan reagere raskere på endringer i miljøet. Hedmark fylke, Åmot og Trysil kommuner, fiskesamfunn, sik, lagesild, zooplankton, etterundersøkelse, statusbeskrivelse, Hedmark County, Åmot & Trysil municipalities, fish community, whitefish, vendace