Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Stugusjøen, Tydal kommune, 28 år etter introduksjon av Mysis relicta

Summary

Krepsdyret Mysis relicta ble i 1973 satt ut som et kompensasjonstiltak for å bedre næringsforholdene for aure i Stugusjøen, Tydal kommune. Sammen med utsettingsmaterialet av M. relicta fulgte også krepsdyret Pallasea quadrispinosa utilsiktet med. Hensikten med å sette ut M. relicta var å innføre et næringsdyr som skulle kompensere for redusert bunndyrproduksjon som følge av reguleringen av innsjøen, og som kunne tilpasse seg vannstandsendringene i reguleringssonen. Som bakgrunn for utsettingene var positive erfaringer fra tilsvarende utsettinger av M. relicta i svenske innsjøer. Senere studier har vist at næringstilbudet for pelagiske fiskearter i dype innsjøer, som for eksempel røye, har blitt dårligere etter introduksjon av M. relicta. Målsettingen med denne undersøkelsen var å fremskaffe en tilstandsvurdering av de ferskvannsøkologiske forhold i Stugusjøen 28 år etter utsetting av M. relicta. Undersøkelsene omfatter innsamling og analyser av vannkjemi, dyreplankton og fisk. Undersøkelsene ble i stor grad gjennomført med samme metodikk som tidligere undersøkelser. Innsamlinger ble foretatt i juli/august og i begynnelsen av september 2001. Denne rapporten ble skrevet i 2002, men ble den gang kun levert til oppdragsgiver og ikke publisert. Siden resultatene kan være av allmenn interesse, blir rapporten nå tilgjengeliggjort ved publisering som NINA Rapport. Stugusjøen er svært næringsfattig (ultraoligotroft), men med relativt høye kalsiumkonsentrasjoner og god bufferkapasitet. Vannkvaliteten gir gode forhold for de fleste ferskvannslevende organismer, men det lave næringssaltinnholdet begrenser primærproduksjonen. Planktonundersøkelsene tyder på at tettheten av vannlopper, som kan være viktige næringsdyr for fisk, er lav, men på samme nivå som i tiden før M. relicta ble etablert. De totale tetthetene av planktonkrepsdyr er også på samme nivå. Bestandene av M. relicta og P. quadrispinosa ble ikke undersøkt, men bør kartlegges for å gi en bedre beskrivelse av tilstanden i innsjøen. Endringer i planktonsamfunnet bør også følges opp parallelt med undersøkelser av M. relicta. Fangst per innsats av aure var 0,4 fisk per garndøgn (alle maskevidder og dyp), og bestanden vurderes som tynn. En sannsynlig årsak til dette er begrensede gytemuligheter. Auren ser ikke ut til å vokse spesielt godt som ungfisk, men basert på de få eldre fiskene som ble fanget, ser veksten ut til å vedvare til høy alder. Det meste av auren ble fanget i strandsonen ned til 10 m dyp, og relativt få fisk ble fanget i de fri vannmassene. Den bunnlevende auren ernærte seg hovedsakelig av P. quadrispinosa (43 %) og M. relicta (23 %), samt noe vann- og landinsekter. Tettheten av større insektlarver er trolig sterkt redusert etter reguleringene som en konsekvens av innfrysning og tørrlegging av strandsonen. Reguleringen har dermed ført til en utarming av store deler av de produktive områdene for aure. Tilgang til relativt store byttedyr som M. relicta og P. quadrispinosa er trolig positivt for auren i en slik situasjon. Marflo (Gammarus lacustris) ble ikke funnet i magen hos fisk i våre undersøkelser, noe som tyder på et sammenbrudd i bestanden etter reguleringene. Auren i Stugusjøen var av god kvalitet. Kjøttfargen hos store fisk var lyserød til rød, kondisjonsfaktoren var tilfredsstillende, og det var lite synlige parasitter på fisken. Norge, Sør-Trøndelag, Tydal, Stugusjøen Fisk, dyreplankton, vannkjemi,tilstandsvurdering