Vil klimaendringer virke positivt på norske tareskoger?

I det moderne samfunnet vårt slipper vi ut store mengder karbondioksid (CO₂) til atmosfæren. Utslippene fører til at CO₂-nivåene i både atmosfæren og havene øker, og høyere nivåer av CO₂ i havvann betyr lavere pH i sjøen. Dette gjør vannet langs kysten surere, og prosessen kalles havforsuring. Så langt har de fleste studier vist at havforsuring påvirker marine arter og økosystemer i negativ retning, særlig gjelder dette organismer som koraller og skalldyr.

I en ny studie, har forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) testet effekten av økte CO₂-nivåer på en av Norges vanligste tarearter, sukkertaren (Saccharina latissima).

- Den stadige økningen av CO₂ i atmosfæren, med påfølgende pH-reduksjon i havene, er påfallende. Havforsuringen har blitt pekt på som den nest mest dramatiske faktoren som påvirker livet i havet, etter stigende vanntemperatur, sier Kasper Hancke, marinbiolog og seniorforsker ved NIVA.

- Imidlertid tar tare og andre alger opp CO₂ i forbindelse med fotosyntesen og bruker karbonet (C-en i CO₂, red. anm.), i kombinasjon med sollys og næringsstoffer, til å vokse – akkurat som planter på land. Dette indikerer at en økning av CO₂ i havet teoretisk sett kunne stimulere vekst til tare og andre alger, forklarer Hancke.

Forskernes foreløpige funn støtter denne hypotesen, for resultatene deres viste at når de reduserte pH-nivåene i tråd med IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) sitt varsel for 2030, vokste taren fortere.

- Dette betyr at taren ser ut til å vokse fortere med høyere nivåer av CO₂ i kystvannet. Den samlede effekten av klimaendringer på tareskogen vil imidlertid være en blanding av positive og negative påvirkninger. Dette gjør det vanskelig å forutse nettoendringen, men sannsynligvis vil havene både se annerledes ut og fungere på en annen måte i fremtiden, legger NIVA-forskeren til.

Mørkere vann motvirker den positive effekten

Økende CO₂-nivåer er imidlertid ikke den eneste effekten på havet vi kan forvente å se av endringer i klimaet. Klimaendringene vil sannsynligvis også føre til mer regn i tempererte områder, og kombinert med andre faktorer, kan dette føre til at mer organisk materiale finner veien til havet via bekker og elver.

- Avrenning fra elver til norske kystvann har doblet seg i løpet av de siste tretti årene enkelte steder, og nyere forskning tilsier at denne mengden vil fortsette å øke, med mer enn én prosent i året, sier Hancke.

Han forklarer at elveavrenning inneholder mye organisk materiale, dels fra råtnende planter, som kan stamme fra for eksempel jordbruk eller felt løv. En fraksjon av dette materialet kaller forskerne CDOM, eller Coloured Dissolved Organic Matter på engelsk, og den fører til at elvevann blir gulere.

- Når det gule vannet når havet, blir vannet i kystområdene mørkere og mindre sollys slipper ned til taren og andre alger som står på bunnen og av avhengige av sollys til fotosyntesen for å vokse.

Siden tare er avhengig av både sollys og CO₂ for å vokse, understreker Hancke og forskergruppen hans nødvendigheten av å begge disse faktorene tas med i beregningene av hvordan tare kan påvirkes av klimaendringer.

Forskerne undersøkte derfor den samlede effekten av surere vann og dårligere lysforhold på tare ved å dyrke dem ved ulike nivåer av pH og CDOM. Resultatet viste at mindre lys alene ikke forårsaket noen vesentlig reduksjon i veksten ved dagens pH-nivå, men forskerne fant en nevneverdig gjensidig påvirkning mellom de to stressfaktorene.

- I testtankene hvor vi kombinerte surere vann med mindre lys på grunn av tilsatt organisk materiale, så vi at taren vokste mindre, forteller Hancke.

- Dette betyr at en positiv effekt av havforsuring på tarevekst kan bli motvirket av mørkere vann, hvis det mest sannsynlige fremtidsscenariet for klimaendringer slår til i kystområdene våre.